Difteri
Difteri skyldes toksin som dannes av bakterien Corynebacterium diphtheriae..
Bakterien sprer seg ved kontakt- eller dråpesmitte. Inngangsporten er vanligvis luftveiene men av og til huden. Inkubasjonstiden er 2-5 dager.
Sykdommen forløper vanligvis som en akutt infeksjon i øvre luftveier med dannelse av en fastsittende membran som kan føre til luftveisobstruksjon. Bakterietoksinet gir celleskade i organer som hjertemuskulatur nervevev lever og nyrer. Dødeligheten angis å være 5-10 %. Halvparten av dødsfallene skyldes myokarditt. Huddifteri gir langvarig infeksjon begrenset til sår. Vanligvis oppnås ikke beskyttende immunitet etter gjennomgått difterisykdom.
I Norge var det store difteriepidemier under 2. verdenskrig og sykdommen forekom endemisk til midten av 1950-tallet. Siden 1960 har det kun forekommet enkelttilfeller smittet i utlandet eller av utenlandsk smittekilde.
Sykdommen er imidlertid fortsatt endemisk i store deler av verden og hadde på 1990-tallet et kraftig oppbluss bl.a. i Russland. Det er ikke lenger noen høy forekomst av difteri i Russland men tilfeller forekommer fremdeles både der og i nabostater.
Vaksinasjon og beskyttelse
Vaksinasjon mot difteri inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.
De som er basisvaksinert bør få oppfriskningsvaksine hvert tiende år.
Oppfriskningsvaksine mot difteri gis sammen med vaksinasjon mot tetanus eller tetanus kikhoste og evt. Polio i 1 injeksjon.
Kilde