Rabies

Rabies skyldes et Lyssavirus  som gir encefalomyelitt hos varmblodige dyr. Rabies er primært en sykdom hos dyr, men kan også smitte til mennesker. Spyttet hos smitteførende dyr inneholder virus i varierende mengde. Bitt av rabid dyr er vanligste smittemåte. Smitte ved at virusholdig spytt kommer på slimhinner forekommer i sjeldne tilfeller. Virus kan ikke overføres gjennom hel hud.

Inkubasjonstiden varierer med bittsted og smittedose og er vanligvis 2 - 12 uker, men kan variere mellom 4 dager og flere år. Inkubasjonstiden er spesielt kort ved bitt eller sår på ansikt, hode, hals, armer, hender, ved multiple bitt, og ved bitt hos små barn.

Sykdommen debuterer med smerter eller parestesier rundt bittstedet, feber, hodepine og sykdomsfølelse. Deretter følger uro og angstanfall, smertefulle spasmer som utløses av forsøk på å spise eller drikke, krampeanfall og ofte perioder med voldsom oppførsel. Mellom anfallene er pasienten klar og orientert. Hvis pasienten ikke dør under krampeanfallene, utvikles etter hvert koma og lammelser. I ca 20 % av tilfellene utvikles lammelser og koma uten forutgående fase med kramper. Sykdommen varer sjelden mer enn 4-5 dager og er alltid dødelig.

Rabies forekommer i de fleste land i verden. De nordiske land (unntatt Svalbard), Storbritannia, Spania, Portugal, enkelte andre øyer og halvøyer, Australia, New Zealand og Antarktis er for tiden rabiesfrie. Alle pattedyr er mer eller mindre mottakelige for sykdommen. Rev og annet småvilt er viktigste smittereservoar i industrialiserte land. I utviklingsland er hunden viktigste smittekilde for mennesker. Smitte fra andre husdyr (katt, kyr) forekommer også.