Polio

Poliomyelitt (polio) forårsakes av poliovirus av type 1, 2 eller 3. Sykdommen begynner med akutt infeksjon av mage/tarmkanalen. De fleste tilfellene forløper subklinisk, eller med lette symptomer som feber, katarralia, muskelsmerter eller kvalme og oppkast. Hos noen få (ca. 1 av 1000 i småbarnsalder og 1 av 100 i voksen alder) opptrer en alvorligere sykdom med hjernehinnebetennelse og/eller lammelser. Mennesker er eneste reservoar for poliovirus.

På begynnelsen av 1950-tallet var det store polioepidemier her i Norge, med over 2000 tilfeller av lammelser og/eller hjernehinnebetennelse i 1951 og nesten 1000 tilfeller i 1950 og 1953. Dødeligheten var om lag 10 %. Sykdommen kom raskt under kontroll i Norge etter at vaksinen ble tilgjengelig skoleåret 1956/57. Det har ikke forekommet poliosmitte her i landet siden 1969, men det har vært enkelte importerte poliotilfeller.  For å hindre at sykdommen introduseres igjen, er det viktig å sikre vaksineimmunitet hos så mange (over 85 %) at viruset ikke får noen mulighet til å spre seg.

Sykdommen er nå i rask tilbakegang, og er utryddet fra flere regioner.  Europa ble erklært poliofritt i juni 2002. Et begrenset antall land (indiske subkontinent og Afrika) har fremdeles endemisk polio. Uvaksinerte personer kan bli smittet under reiser og smitte andre uvaksinerte etter hjemkomst. Så lenge det finnes polio i verden, er høy vaksinasjonsdekning og god sykdomsovervåkning helt nødvendig. Ganske store utbrudd av poliomyelitt har forekommet i land som har vært uten polio i mange år.