Japansk encefalitt

Japansk encefalitt er en viral zoonose som overføres til mennesker ved myggstikk. Viktigste smittereservoar er gris og visse vadefugler. Sykdommen forekommer i alle land i Sørøst-Asia, hvor det er anslått at den forårsaker ca. 50 000 tilfeller og flere tusen dødsfall årlig. Det er varierende epidemisk oppblussing i forbindelse med regntid og økende forekomst av vektormyggen. Nord for omlag 17. breddegrad forekommer sykdommen vesentlig fra april til november, lenger sør kan sykdommen overføres hele året. Smitteoverføring er stort sett begrenset til landsbygda, men enkelte tilfeller rapporteres fra byområder hvor det er rismarker og husdyrhold.

De fleste smittede får subklinisk infeksjon eller mild sykdom, men ca. 1 av 200 utvikler encefalitt. Inkubasjonstiden er vanligvis tre til syv dager, sjeldnere opptil to uker. Debutsymptomene er vanligvis plutselig innsettende feber, hodepine og brekninger. Bevissthetsforstyrrelser er vanlig. Etter hvert utvikles nakkestivhet, forvirring, spastisitet og varierende pyramidale og ekstrapyramidale symptomer. I alvorlige tilfeller inntrer lammelser og koma. Ved encefalitt har sykdommen en dødelighet på 25 % eller mer, og neurologiske sekveler opptrer hos nærmere 50 %.

I endemiske strøk rammer sykdommen vesentlig barn under 10 år, mens de fleste voksne har utviklet påvisbare antistoffer. Tilreisende fra andre deler av verden har vanligvis ingen naturlig immunitet mot japansk encefalitt, og alle aldersgrupper er like utsatt for infeksjon. Det foreligger mistanke om at høy alder kan være risikofaktor for å utvikle sykdom etter infeksjon.

De fleste reisende til Asia har liten risiko for å få japansk encefalitt, mindre enn 1/1000 000 per måned ved kortvarige reiser til byer og turiststeder. Risikoen varierer imidlertid betydelig med årstid, sted og reisens varighet, og er høyest for dem som bor i lengre perioder på landsbygda i områder der japansk encefalitt er endemisk eller epidemisk. Opphold utendørs, spesielt i nærheten av rismarker og etter mørkets frembrudd medfører økt risiko, også ved kortvarige opphold. Et enkelt stikk av en infisert mygg er nok til å overføre smitten. Smitterisikoen reduseres ved generelle tiltak mot myggstikk.