Influensa

Det er tre typer influensavirus som kan gi sykdom hos mennesker: A, B og C. Type C har liten klinisk betyd­ning, men type A og B er opphav til større eller mindre epide­mier hvert år. Et spesielt trekk ved influensavirus er at det stadig forandrer seg, dels ved mindre endringer fra år til år (drift), dels ved større plutselige forandringer (skift). Det medfører at immunitet etter gjennomgått sykdom eller vaksinasjon kan ha begrenset virkning.

Influensavirus forårsaker årvisse epidemier i den kalde års­tiden, her i landet vanligvis i perioden november til mars. Omfanget av vinterens epidemi vil avhenge av hvor stor del av befolkningen som har beskyttende immunitet mot virus, og det avhenger av hvor mye virus har forandret seg siden siste se­song. Etter større endringer (shift) vil svært få ha beskyt­telse mot sykdom­men. I slike år opptrer pande­mier, der millioner kan bli syke over hele verden (spanskesyken i 1918, asiasyken i 1957, Hong Kong-syken i 1968).

Typisk sykdom består av akutt innsettende feber med allmenn­symp­tomer som muskel­smer­ter og hodepine. Ofte opptrer også luftveissymptomer eller symptomer fra mage/tarmkanalen. Selv om den er ubehagelig, er sykdommen vanligvis ikke farlig for dem som i utgangspunktet er friske. For personer med visse grunn­sykdommer (særlig hjerte- eller lunge­syk­dommer) og for eldre over 65 - 70 år kan imid­lertid influensa være en alvorlig sykdom, som i enkelte år kan være årsak til en betydelig overdødelig­het. Dødsårsaken er oftest sekundær bakteriell pneu­moni. Primær influensaviruspneumoni er en sjelden komplikasjon med høy dødelighet.