Lungebetennelse

Streptococcus pneumoniae er en Gram-positiv bakterie omgitt av en polysakkaridkapsel som er bakteriens viktigste virulensfaktor. Over 90 serotyper er kjent. Noen av serotypene er hyppigere årsak til sykdom enn andre. Det er forskjell på hvilke serotyper som dominerer i ulike aldersgrupper og ulike geografiske områder.

Pneumokokker forårsaker ”klassisk” lungebetennelse som blir særlig alvorlig ved samtidig bakteriemi/septikemi, og er en av de hyppigste årsakene til bakteriemi, septikemi og bakteriell meningitt. Systemisk pneumokokksykdom (sepsis og meningitt) har en letalitet på 10 – 40 % og rammer særlig småbarn og eldre. Årlig meldes 800 – 1000 tilfeller av systemisk pneumokokksykdom. Forekomsten hos barn under 10 år har økt fra 60-70 tilfeller midt på 1990-tallet til over 100 tilfeller per år de siste årene, og bortimot to tredeler av disse tilfellene er hos barn under 2 år. De fleste barna som rammes av alvorlig pneumokokksykdom er tidligere friske og har ingen kjente disponerende faktorer.

Pneumokokker er oftere årsak til mindre alvorlige, ikke-invasive infeksjoner, slik som bihulebetennelse (sinusitt) og mellom­ørebetennelse (otitis media). Det er beregnet at 30-50 % av bakterielle sinusitter og otitter skyldes pneumokokker. Pneumokokker hører til menneskets normalflora i hals og tonsiller, og finnes i halsen hos friske personer, spesielt hyppig hos barn.

Personer som har fjernet milten eller har dårlig miltfunksjon er spesielt utsatt for alvorlige pneumokokkinfeksjoner ved at de rammes hyppigere, ofte har rask utvikling av sepsis og har alvorligere prognose enn andre. I denne gruppen er dødeligheten av sykdommen så høy som 30 – 60 %.