Hepatitt B
Hepatitt B-virus (HBV) forårsaker akutt leverbetennelse som kan føre til kronisk bærertilstand. Viruset finnes hovedsakelig i blod og i kroppsvæsker som sårsekret, sæd og vaginalsekret. Virus et smitter ved blodkontakt (som stikk av blodig sprøyte, piercing3, tatovering3, blodoverføring) og ved seksuell kontakt. Hepatitt B-virus er 100 ganger mer smittsomt enn hiv-viruset4. Hepatitt B-virus kan ikke trenge gjennom hel hud, og det smitter ikke gjennom mat og drikke.
Inkubasjonstiden er fra seks uker til seks måneder, vanligvis to til tre måneder. Om lag 30-50 % av smittede voksne og barn over 5 år får klinisk sykdom, mens ca. 10 % av yngre barn blir syke. Akutt sykdom begynner med influensalignende symptomer, magesmerter, kvalme og oppkast og etter hvert gulsott. Sykdommens alvorlighetsgrad varierer fra subkliniske tilfeller til fulminant sykdom med levernekrose. Dødeligheten er omtrent 1 %, noe høyere hos personer over 40 år. Over 90 % av voksne kvitter seg med viruset innen seks måneder og utvikler immunitet mot hepatitt B.
Mindre enn 5 % av dem som smittes i voksen alder blir kroniske bærere av viruset (HBsAg-positive). Ved smitte i barnealderen og for personer med Downs syndrom er risikoen for å bli kronisk bærer betydelig høyere (ca. 90 % ved smitte fra mor ved fødselen). Kronisk infeksjon gir vanligvis ingen symptomer. Etter mange år blir noen syke med symptomer på leverbetennelse eller muskel- og leddsmerter. Anslagsvis 15 - 25 % av kroniske virusbærere utvikler levercirrhose eller leverkreft. Hepatitt B-smitte diagnostiseres ved påvisning av virusantigener, antistoffer mot virusantigener og påvisning av HBV-DNA. Den enkelte pasient må følges opp med regelmessige undersøkelser for å overvåke sykdomsutviklingen og tilbys behandling når det er nødvendig.
Forekomsten av hepatitt B varierer betydelig mellom landene. Land med lav forekomst av hepatitt B (< 2 % av befolkningen er bærere av hepatitt B-virus) er for tiden:
- Hele Vest-Europa (inkludert Hellas og Kypros)
- Øst-Europa: Estland, Latvia, Polen, Ungarn, Slovakia, Slovenia og Tsjekkia
- Nord-Amerika: USA, Canada (unntatt urbefolkning i Alaska, Nord-Canada og Grønland)
- Latin-Amerika: Argentina, Chile, Cuba og Uruguay
- Oseania: Australia og Ny Zealand
- Asia: Japan
I andre land som er mellomendemisk eller høyendemisk er henholdsvis 2-8 % og > 8 % av befolkningen bærere av hepatitt B-viruset.
Vaksinasjon og beskyttelse
Vaksinasjon mot hepatitt B kan gis som tre vaksiner. Man bør helst starte vaksinasjonen seks til en måned før avreise, men det er mulig å oppnå god beskyttelse om tidsrommet er kortere. Vaksine nummer tre evt. fire gis 6-12 måneder senere for å gi langvarig effekt (sannsynligvis livet ut). Det finnes kombinasjonsvaksine som beskytter mot både hepatitt B og hepatitt A. Kombinasjonsvaksinen må gis tre ganger.
Kilde