Kolera

Kolera er en akutt diarésykdom som skyldes enterotoksin produ­sert av bakterien Vibrio cholerae. Mikroben har sitt naturlige reservoar i vann, særlig i salt- og brakkvann i tempererte og tropiske strøk hvor den er knyttet til alger og zooplankton. Hos virveldyr er mennesket eneste kjente vert. Smitte­måten er fekaloral. Smittespredning skjer gjennom urent drikkevann, skalldyr, rå fisk, forurensede grønnsaker/frukt mm. Inkuba­sjons­tiden er vanligvis 2-5 dager, men kan ved stor smittedose være så kort som noen timer.

Sykdom som skyldes den klassiske biotypen av Vibrio cholerae, har vært endemisk i Ganges-deltaet i Vest-Bengal og Bangladesh i minst 200 år og har ført til epidemier og globale pande­mier. Den sjuende pandemien startet i 1961 og skyldes biotype El Tor. I november 1992 opptrådte epidemier av en ny serogruppe (Vibrio cholerae O139) i India og Bangladesh. Den har bare i begrenset grad spredt seg videre.

Kolera er nå utbredt i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Også i Øst-Europa (Albania, Romania, Ukraina) har det opptrådt kolera på 1990-tallet. Selv i endemiske områder har imidlertid reisende svært liten risiko for å smittes med sykdommen, fordi det trengs stor bakteri­emengde for å fremkalle sykdom. Viktigste forebyggende tiltak er å unngå forurenset drikkevann. Normal pro­duksjon av magesyre beskyt­ter mot kolera.

Sykdommen karakteri­seres ved plutselig innset­tende store, vandige diareer med eller uten oppkast. Dehydre­ring, metabolsk acidose og sjokk kan utvikle seg raskt, og føre til døden i løpet av timer. Med raskt inn­satt korrekt behand­ling (væske og elektrolytter) er imid­lertid døde­ligheten under 1 %. Milde til­feller og asymptomatisk infeksjon er vanlig.