Hepatitt A

Hepatitt A-virus (HAV) forårsaker akutt leverbetennelse. Sykdommen ble tidligere kalt epidemisk gulsott eller infeksiøs hepatitt. Smittemåten er vanligvis fekaloral. Smitte skjer vanligvis via forurenset drikkevann eller mat (salater, frukt, annen rå mat), eller ved indirekte kontakt. Det er også mulighet for blodsmitte i den perioden virus kan påvises i blodet (fra 3-4 uker før, til 4-5 uker etter sykdomsdebut). Inkubasjonstiden er 15 til 50 dager, vanligvis omkring 4 uker. 

Forekomsten av hepatitt A er høy i Afrika, Sentral- og Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. Der er det vanlig å gjennomgå hepatitt A i tidlig barnealder. Før og under 2. verdenskrig var hepatitt A vanlig i Norge. Sykdommen begynner med milde allmenn­symptomer, fulgt av en ikterisk fase med mørk urin, lys avføring, appetittløshet og tydelig gul pasient. 

Virusutskillelsen er høyest siste uke før den ikteriske fasen, og er betydelig redusert 1-2 uker etter sykdomsdebut. Barn under ca. 7 år får sjelden ikterus og oftest kortvarige og milde symptomer eller asymptomatisk infeksjon. Større barn og voksne får oftere uttalt sykdom, og må regne med en rekonvalesensperiode på flere uker til måneder. Mennesket er eneste reservoar for viruset. Dødeligheten er lav, men stiger noe ved høy alder og ved samtidig leversykdom av annen årsak. Infeksjonen fører ikke til kronisk sykdom eller bærertilstand. Gjennom­gått infeksjon gir livsvarig immunitet.